Tekst og foto: Stig Gard Paulsen

30. mai
Morgenen er like vakker som kvelden før da jeg kom til Urke. Området er forførende fotogent. Nye motiv hvor jeg enn vender meg. Det blir vanskelig å velge det beste fotominnet. Jeg gjør meg umake med å snu båten slik at den skal vende innover i bildet og ikke ut av bildet, der den ligger ved bryggen med snødekte fjelltopper i bakgrunnen.

Men etter den søte kløe kommer den sure svie. Gårsdagens hardkjør i kuling og kryss slet på storseilet. Det viste seg at akterliket hadde en liten revne, og tydeligvis ville en lengre del av akterliket ikke tåle ytterligere røff behandling. Det er blafring i akterliket som er storseilets verste fiende. Jeg hadde tatt med noe hvit insigniatape, reparerte og forsterket så godt jeg kunne. Seilet er et gammelt regattaseil som jeg fikk «kjøpt for en billig penge». Jeg visste nok at det ikke var så riktig i formen, men slitasje-sårbarheten hadde jeg ikke forutsett. Navnet «Morkenskinna» dukker opp i bevisstheten.

Så er det å ta fatt på returen til Ålesund. Hjørundfjorden ligger speilblank bare forstyrret av bølger fra en liten ferje som går i rute mellom bryggene til de veiløse gårdene.

I morgen blir det avbrekk i seilingen. Jeg tar bussen til Vigra og fly til Oslo i anledning en familiesammenkomst. Tilbake over helgen. Da starter hjemturen rundt Stat. Da skal vinden ha snudd til sør-vest. Jeg gruer litt til det.

Takk for nå, gode Sunnmøre.