Tekst og foto Stig Gard Paulsen

11. juni. 
Denne dagen ble det frisk seilas. Vi setter ut fra lune Askvoll og runder Prestøyna på vestsiden. På østsiden er et luftspenn på 18m. Jeg har sett på målebrevet og mener det skulle gå, selv med VHF-antennen i mastetoppen. Likevel føler jeg ubehag når seilingshøyder og seilingsdybder gir små marginer. Luftspenn og broer må en vokte seg for. Ofte dukker disse opp på elektroniske kart først når det zoomes inn på detaljer. Fra tid til annen er der også endringer pga. vedlikehold.

I Vilnesfjorden møter vi nordavinden for fullt med 10-12 m/s. I dag er det liten rullefokk eller hardvindsfokk og 2 rev i storseilet som gjelder. Med vinden tvers fosser vi fram i 7-8 knop. En god seiler jeg kjenner sier at: I regatta kan krengingen være opp til 23 grader, men under turseilas, ikke mer enn 18 grader. Seilasen denne dagen ville vært katastrofal som introduksjon for nye turseilere.

Vi passerer grunnen «Møkalasset» og undres litt over opphavet til navnet. Jeg tror ikke dette er det eneste møkkalasset på norskekysten. Vi passerer også Lutelandet, også dette et navn som skaper undring. Her er en større, landbasert vindmøllepark.

Nedover mot Åfjorden øker vinden til 12m/s og vel så det, men kommer beint bakfra og er derfor godt håndterbar. Når vindvinkelen blir rommere enn 160 grader, så skjermer storseilet for fokken så den blafrer. Spørsmålet for en regattaseiler er: Blir farten mot målet størst ved 180 grader vindvinkel, med en kraftløs og blafrende fokk, eller lønner det seg å jibbe seg nedover med 150-160 graders vindvinkel, men med en fokk som står. Et moment her er at å jibbe i 12m/s kan være risikabelt. Den må forberedes og utføres kontrollert, ved at storseilskjøtet vinsjes godt inn og fokkeskjøtet løsnes før selve jibben.  I verste fall kan storseilet revne. Den voldsomme bevegelsen til storseilskjøtet er heller ikke til å spøke med.

Gjennom Kakhellesundet, mellom Sula og Losna, blir det rolige forhold. Tid for nistepakke. Alt som skal ordnes må gjørs nå.  Så er det på’an igjen idet vi går ut i Sognesjøen. Liten kuling fra nord her også. Etter hvert går vi inn i Folafotsundet der vi brått dreier øst mot Evindvik. I ly av land faller vinden og gir mulighet til å ta ned seil.

Eivindvik er stedet der Gulatinget ble holdt. Gulatinget og Frostatinget var to grunnleggende organisasjonsenheter innen den nasjonen som Harald Hårfagre bygget på tampen av 800-tallet.

Med utgangspunkt i kartet skulle en tro at Eivindvik var en lun havn. Slik er det vel vanligvis. Men vinden finner sine egne veier i fjordene. I dag er der vindkast på 12-13m/s. Å lande og fortøye ved en flytebrygge under slike forhold er en risikosport, dersom alt må utføres alene. Det er ingen skam å be om hjelp.

Vi fortøyer med trosser og springer etter alle kunstens regler. Nå ligger vi trygt. 30 nautiske mil fra brygge til brygge på 4 timer. Det er vel bra vel!