Tekst og foto: Stig Gard Paulsen + foto fra Terje Rise

12.juni
«Lazy jacks» er liner som strekkes fra nederste salingshorn til storseilbommen. Som regel har de hanefot med 3-4 liner nederst. Formålet er å holde storseilet samlet når det tas ned. Noen fester linene i et seiltrekk som lukkes med en glidelås og tar vare på storseilet mens det ligger parkert på bommen – «Lazy bag».

Å ta ned storseilet var lenge en utfordring når jeg seilte aleine. Uten lazy jacks havnet seilet delvis i dekk og delvis i cockpit’en. Det var i veien for videre manøvrering, og var farlig å tråkke på. Operasjonen med å brette seilet på bommen i bølger og vind før innseiling til en lun havn, økte risikoen for fall og skader. Derfor lazy jacks.

Terje eksperimenterer med egen lazy jack-løsning underveis på turen. Selv har jeg funnet at å gi mastesleidene en liten dusj med teflonspray (PTFE) fra tid til annen, hjelper til at storseilet detter lett på plass i trekket når fallet slippes.

Men layzy jacks har sine ulemper. Under heising av storseilet, kan lett seilspile lett hekte seg opp i de tynne linene. Båten må holdes helt beint i vindøyet. Dette har jeg problemer med i det etappen fra Eivindvik mot Bergen tar til. Det blåser sterkt, og bergveggen jeg har søkt ly bak, gir turbulent vind som skifter retning hit og dit. Autopiloten takler ikke dette godt nok. Det blir en del heisinger og låringer før seilet kommer riktig opp, med to rev. Det blåser fortsatt 10-12m/s fra nord i kastene.

Av flere mulige ruter sørover, velger vi å seile leia mellom Mjømna og Sandøy. En mulighet kunne være å seile østenfor Sandøy. Men her er grunner som krever finmanøvrering. Risikabelt i sterk vind. Dessuten, en bro med seilingshøyde 18m.

Videre går ferden tvers over Fensfjorden og til innløpet av leia vest for Mongstad. Her er to løp, men bare leia på nord-østsiden av Bakkøya er uten bro-hinder for seilbåter. (15m).

 Løpet er et naturens underverk. England har sine «water ways» anlagt som transportårer i tiden før jernbanen ble utbygd. Vi har våre fjorder. Og Straumane  –  en særdeles idyllisk, naturlig kanal, 20 nautiske mil lang fra Fensfjorden til Osterfjorden. Den går langs nordsiden av Radøy, passerer Feste, Litlebergen og Alversund før den munner ut ved Knarvik. Når Nordhordlandsbroen passeres i Osterfjorden dukker de kjente Bergens byfjell opp.

Strusshamn sør på Askøy er en glimrende havn. Skjermet for vind fra alle retninger, særlig mot nord. Gode land-fasiliteter. Butikk ikke så langt unna. Herfra kan en ta buss til Bergen, hvis en har noe der å gjøre.